Du er her
Hjem > Inspirasjon > Jeg er (kanskje) forfatter

Jeg er (kanskje) forfatter

Når andre sier at jeg skriver godt, tør jeg ikke annet enn å tro på det (så mange mennesker kan ikke lyve på en gang). Samtidig er det skummelt. Når blir det bra nok. Når blir det bra nok for nok mennesker. Alle kan jo uansett ikke bli fornøyd, såpass vet jeg.

lkjhg
www.weheartit.com

Det som er mest skummelt er at jeg føler jeg har skrevet noen få, veldig bra tekster. Disse er jeg utrolig stolte av, men jeg har ikke noe mer på lager. Seriøst. En av de virkelig bra har allerede vært på trykk. Den andre har jeg også planer for. En del her på bloggen er jeg også stolt av, men det meste føler jeg likevel holder for lav kvalitet til å være noe mer enn nettopp et blogginnlegg. Og det er greit, en blogg er en blogg og ikke en bok.
 
Kan disse novellene eller tekstene brukes til noe når de allerede er trykket eller lagt ut på nett? Hvis jeg sender disse inn til et forlag, er det ikke slik at jeg har en skuff her hjemme med mange skjulte skatter. Dette er det beste jeg har skrevet, jeg har ikke noe mer. Og for alt jeg vet kan det også være det beste jeg noen gang kommer til å skrive. (En tanke jeg egentlig hadde lovet meg selv å legge fra meg, jeg vet.)
 
Nå er jeg ikke lenger flau for å si at jeg har en drøm om å bli utgitt. Likevel er det ikke gitt hva veien videre er. Skal jeg vente og utvikle meg videre, skrive mer. Skal jeg sende inn til et lite lokalt forlag, eller er det bare å kjøre på med de største? Jeg skriver fordi jeg vil at noen skal lese og fordi jeg føler jeg har noe å bidra med (og fordi jeg liker oppmerksomhet og skryt).
 
zsxc
www.weheartit.com

Eller, hvorfor er det egentlig så viktig. Det kan jo bare være en hobby. Skrive på blogg og bli trykket i blader og tidsskrifter. Når jeg føler for det.
 
Jeg begynner å trekke på årene også. Ikke le. For all del, jeg er fortsatt ung altså, men dette er jo ting som er en lang prosess og tar tid. Jeg kan ikke drive å skrible litt for meg selv og prøve meg frem i femten år hvis målet er å gi ut noe. Da er det vel bedre å hoppe i det og få kritikk som gjør at jeg kommer meg videre. Jeg elsker kritikk av tekstene mine, jeg har ennå tilgode å oppleve at det gjør meg noe annet enn bedre. (Kritikk av meg som person derimot, kan du holde for deg selv med mindre jeg bryr meg veldig mye om hva du mener, men da vet du det.)
 
Jeg har blitt spurt om noveller kanskje er min form. Det har tatt litt tid og jeg har oppdaget at jeg har en del fordommer mot den sjangeren. På den ene siden elsker jeg å lese noveller, alltid vært fascinert og lest mye av det. På den andre siden er det ikke like kult eller beundringsverdig som å være romanforfatter. Ja, dette er flaut å si. Det er jo bare tull. For en idiotisk tanke. Av alle, så vet jo jeg hvor krevende det er å skrive noveller.
 
Har litt det samme med dikt. Det er ikke kult i det hele tatt, så begynte jeg å gjøre det på min egen måte. Og jeg må si det gjør litt inntrykk når noen går rundt med et dikt jeg har skrevet i veska si, er på gråten når det blir lest eller skriver i en kommentar her på bloggen at dere kjenner dere igjen. Sterkt.
 
fg
www.weheartit.com

Her om dagen var det noen som kalte meg reflektert. Hvis det å la tankene kverne rundt seg selv og i-landsproblemene sine er reflektert, ja, så er jeg det. Det finnes ikke noe fasit. Det er ikke noe galt eller noe stress. Det er bare tanker.
 
Og en tanke er bare en tanke. Og jeg er kanskje forfatter. Da er det sagt.
 
Takk til alle som leser, det betyr mye for meg.
Kjærlig hilsen Molly

Molly
Molly er en relativt ung (alt er relativt) kvinne som siden 2011 har skrevet bloggen "Trua på livet - en blogg om nederlag og andre kuriositeter". Bloggen handler i all hovedsak om psykisk helse, litteratur og samfunn, i tillegg til å være en lekeplass for egne mer eller mindre skjønnlitterære tekster. "Trua på livet" blir mer positiv og optimistisk for hvert år. Akkurat som forfatteren selv!
http://www.truapaalivet.wordpress.com/

Legg igjen en kommentar

Top