Du er her
Hjem > Inspirasjon > Tanker omkring refusjon

Tanker omkring refusjon

Enda en gang har jeg mottatt en refusjon på en av mine tekster, og jeg vurderer å henge opp et skjema på veggen med avkryssing for antall refusjoner og antall trykte tekster. Bare fordi det virker veldig kunstnerisk og bohemsk. Muligens litt vel selvmedlidende, tatt i betraktning at antall refusjoner allerede har overgått antall trykte tekster.

Tekstene mine går alltid gjennom et lite eksklusivt knippe jeg har av konsulenter før jeg bruker dem til noe, ganske enkelt for å unngå den totale sosiale ydmykelsen. En av konsulentene mine påpekte at min siste tekst manglet en viss sammenheng og rød tråd. Dette stilte meg i et etter hvert velkjent dilemma; skal jeg endre teksten min slik at andre forstår dem bedre, eller skal jeg tviholde på mitt åndsverk?

Jeg ønsker å være en person som kan ta tilbakemeldinger og kritikk, jeg ønsker å være en person med vilje og evne til å kunne endre meg til det bedre. Det hjelper lite at noe jeg skriver ikke blir forstått av noen andre enn meg selv, om jeg ønsker at andre skal lese dem. Lenge tenkte jeg på dette og tilslutt valgte jeg å legge inn et par forklarende avsnitt i teksten og lime dem litt bedre sammen i sømmene. Etter min mening ble det en stor forbedring.

Så var likevel tilbakemeldingen fra redaktøren den samme som fra konsulenten; teksten manglet sammenheng. Men, hallo! Det er jo masse sammenheng der; sammenhengen er meg, at jeg har tenkt disse hendelsene og tankene rundt et tema. For meg er alle avsnittene tett knyttet sammen og fører til tekstens siste poeng; at jeg-personen er totalt forvirret. Hva er vel mer naturlig at livets mange irrganger og tilfeldige hendelser fører oss den til vi er og etterlater oss i et komplekst kaos.

”Ferdig er bedre enn bra” skriver Elizabeth Gilbert (”Spis, elsk, lev”) i sin siste bok ”Ekte magi”. Boka er ikke et mesterverk, men det er ferdig og utgitt. Det er mer enn man kan si om meg. Ofte tenker jeg at nå finnes det ikke flere bøker å skrive, alt er skrevet om allerede.

Vet du hva det finnes enda mer av enn utgitte bøker? Ikke-utgitte bøker. Halvferdige manus i skrivebordsskuffer og vage men geniale ideer som aldri blir noe av. Så, hvem har kommet lengst, de med en ide som aldri blir skrevet, eller Gilbert med sin helt greie bok?

Det finnes uendelig mange blogger der ute og noen ganger vil jeg bare gi opp hele prosjektet. Det vil alltid være noen som er bedre enn meg; bedre tekster, finere design, tydeligere temaer.Men jeg skriver, gjør jeg ikke? Har jeg ikke en blogg? Den er kanskje bare helt grei, handler om alt for mange ting og nye poster kommer med ujevne mellomrom. Likevel har jeg ikke gitt meg, og nå skriver jeg på femte året. Noen leser til og med det jeg skriver og liker det. Yay!

Jeg vil heller være en person med en million refusjoner og en helt grei blogg, en en person som tenker at «kanskje jeg burde skrive noe en dag jeg har tid». En refusjon av en tekst og en helt ok bok, inspirerte meg til å skrive dette innlegget, så da må det være verdt noe. Alt jeg kommer til å skrive, finnes ikke fra før, for det er bare jeg som kan skrive det. 

Jeg vil ha evnen til å endre og tilpasse meg, men bare til en viss grad. På ett eller annet punkt vil det jeg skriver ligne på hva noen andre har skrevet hvis jeg tilpasser meg for mye.

Kanskje jeg er rar og usammenhengende og det jeg skriver likeså, men så får det heller være.Kanskje liker noen det jeg skriver og hvis ikke får jeg si som Gilbert; ”gå og lag din egen jævla kunst!”.

Hilsen Molly

Molly
Molly er en relativt ung (alt er relativt) kvinne som siden 2011 har skrevet bloggen "Trua på livet - en blogg om nederlag og andre kuriositeter". Bloggen handler i all hovedsak om psykisk helse, litteratur og samfunn, i tillegg til å være en lekeplass for egne mer eller mindre skjønnlitterære tekster. "Trua på livet" blir mer positiv og optimistisk for hvert år. Akkurat som forfatteren selv!
http://www.truapaalivet.wordpress.com/

Legg igjen en kommentar

Top