Du er her
Hjem > Anmeldelser > Shotgun Lovesongs – Nickolas Butler

Shotgun Lovesongs – Nickolas Butler

Kanskje dere allerede har lest Marius sin anmeldelse av denne boken, og kanskje dere allerede har fulgt anbefalingen og dermed lest den? Det burde dere ihvertfall.

 

I Shotgun Lovesongs møter vi en vennegjeng fra bittelille Little Wing i Wisconsin. Vi får høre om oppveksten deres, fra barnsben til voksenalder. Vi får høre om kjærlighet og fester, om drømmer og sorger, om oppturer og nedturer. Og vi får høre om vennskapet deres; vennskap som forandres, utvikler seg, settes på prøve, slites på, styrkes. Noen ganger er virkelig sterke vennskap vakrere og viktigere enn kjærlighetsforhold og lidenskapelige romanser.

 

«Henrys stemme – stemmen til en gammel venn – som å finne en vegg å orientere seg fra i et fremmed, mørkt hotellrom.»

 

Videre belyses flere tema av allmenn interesse, som for eksempel dveling rundt eksistens, identitet og livsvalg. Hvem er man, hvem vil man være, hva bør man velge, hvem bør man velge? Det er en bok om drømmer og ambisjoner; av ulike slag, hos ulike mennesker. Samtidig med fokus på det som ligner hos forskjellige folk, og hva som holder dem sammen. Og ikke minst hvordan man påvirkes av stedet man bor, av stedet man kommer fra. Fortellingen er en hyllest til Little Wing, og lignende småsted, samtidig som problematiske aspekter ved tette små samfunn også tas opp.

 

«Jeg ville at alt skulle være perfekt. Jeg ville ha penger, hus, den riktige jobben – alt på stell. Livet vårt dandert som en blomsterbukett.»

 

Romanen er lettleselig og språket er lett å fordøye, temaene er noe de fleste vil kunne kjenne seg igjen i, og mye av det er av hverdagslig karakter. Og det er blant annet dette som samlet sett er bokas styrke, tyngde, opphøyde verdi. Hvordan alminnelige og allmenne tema skildres på så enkle, men spennende måter, og hvor mye det faktisk kan interessere og engasjere en som leser.

 

Hilde Granum
Bokreiseleder og blogger på bokreisen.no. Bruker så mye tid som overhodet mulig i litteraturens univers; på å lese og skrive, finne opp historier og drømme meg bort. Skulle ønske det var fysisk mulig å lese flere (mange!) bøker på en og samme gang. Har alltid med meg minst én bok, ofte flere, ofte så tunge at jeg trolig vil få varige mén, men for uten ville jeg oppriktig talt følt ensomhet. Bøkene jeg har lest flest ganger er Patti Smiths "Just Kids", Tomas Espedals "Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" og Astrid Lindgrens "Ronja Røverdatter". For øyeblikket fordyper jeg meg i biografier om mennesker jeg finner interessante og lærerike, akkurat nå den hysterisk fantastiske Arne Næss, men jeg har også biografier om Janis Joplin, Jens Bjørneboe og Simone de Beauvoir høyt oppe på prioriteringslisten, samt Bob Dylans memoarer og Charles Baudelaires dagbøker. Og listen kunne fortsatt i det uendelige.

Legg igjen en kommentar

Top