Du er her
Hjem > Anmeldelser > Paul Auster – Sunset Park

Paul Auster – Sunset Park

Utallige ganger har jeg begynt på denne innledningen – forsøk på forsøk med å beskrive en roman som enklest mulig kan defineres som et kompleks univers, og herunder inneholder et rikt persongalleri, parallelle fortellinger, sidesprang og pek på forskjellige epoker og hopp til ulike steder.

 

Bokemns hovedperson er Miles Heller, opprinnelig en New York-gutt som har forflyttet seg sporadisk over det nordamerikanske kontinent, og som i bokens begynnelse bor i Florida: karrieremessig bedriver han tiden med å rydde opp i husene til mennesker som har blitt kastet ut, og fritiden går med til den mindreårige kjæresten Pilar, som han etterhvert ser seg nødt til å flytte fra til hun blir atten år og dermed gammel nok til å lovlig sett være i forholdet med han. Tilfeldigvis blir han på omtrent samme tidspunkt kontaktet av barndomsvennen Bing, som nylig har okkupert et hus i Sunset Park i New York, og som trenger en person til med på laget. Etter noe tvil og skepsis velger Miles å takke ja til tilbudet og befinner seg kort tid etter på vei til hjembyen. Og samtidig brettes historien om hvorfor han i utgangspunktet dro fra New York og familien sin der.

 

Gjennom boken møter vi flere særegne karakterer, som de fargerike og kreative samboerne hans i det okkuperte huset i Sunset Park, samt foreldrene han dro i fra for mange år tidligere. Kapitlene er bygd opp slik at hvert kapittel tilhører en utvalgt karakters perspektiv, og slik sett skildres flere historie, både enkelststående, men også ulike perspektiv på de samme episodene.

 

Gjennom lesningen opplevde jeg handlingens fremgang som ganske begrenset, med få konkrete hendelser og enda færre spenningstopper, men allikevel er det en fengende fortelling, en slik som på mystisk vis klarer å holde på deg grunnet sin særegne karakterer og sine kreative måter å skildre mennesker og formidle mindre fortellinger på, gjennom å gradvis skrelle av romanens lag på lag. Og når alt kommer til alt er det kanskje bokens virkelige styrke at det ikke skjer all verden, men at den i stedet tar seg tid og skaper rom til å reflektere rundt tema som mellommenneskelige relasjoner og livsutvikling.

Hilde Granum
Bokreiseleder og blogger på bokreisen.no. Bruker så mye tid som overhodet mulig i litteraturens univers; på å lese og skrive, finne opp historier og drømme meg bort. Skulle ønske det var fysisk mulig å lese flere (mange!) bøker på en og samme gang. Har alltid med meg minst én bok, ofte flere, ofte så tunge at jeg trolig vil få varige mén, men for uten ville jeg oppriktig talt følt ensomhet. Bøkene jeg har lest flest ganger er Patti Smiths "Just Kids", Tomas Espedals "Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" og Astrid Lindgrens "Ronja Røverdatter". For øyeblikket fordyper jeg meg i biografier om mennesker jeg finner interessante og lærerike, akkurat nå den hysterisk fantastiske Arne Næss, men jeg har også biografier om Janis Joplin, Jens Bjørneboe og Simone de Beauvoir høyt oppe på prioriteringslisten, samt Bob Dylans memoarer og Charles Baudelaires dagbøker. Og listen kunne fortsatt i det uendelige.

Legg igjen en kommentar

Top