Du er her
Hjem > Anmeldelser > Et eget rom – Lotte Elstad

Et eget rom – Lotte Elstad

I det siste har jeg, mer eller mindre tilfeldig, eller i alle fall så godt som ubevisst, befunnet meg i bøker hvor handlingen ikke har vært den mest innholdsrike, men hvor karakterene er komplekse og refleksjonen dyptgående, noe som er tilfellet også for Lotte Eldstads roman «Et eget rom».

 

Vi befinner oss for det aller meste på innsiden av dette nevnte rommet, eller mer presist i leiligheten til bokens hovedperson, en 250 kvadrameter stor perle på Frogner i Oslo. En leilighet hun kjøpte en del år tilbake, med arvede penger fra hennes avdøde far, som hun febrilsk verner om, bygger sin egen base i og isolerer seg tidvis og delvis på innsiden av. Dagene går til australske såpeserier, søvn og etterhvert stadig flere tilbakeblikk til sin tidligere professorkarriere, menneskene som har befunnet seg i livet hennes, men også refleksjon over nåtiden, og herunder samfunnet hun fremdeles er en del av, til tross for sine iherdige forsøk på isolasjon.

 

Kaptlene snirkler seg gjennom hovedpersonens tankespinn og opplevelser, synspunkt på et bredt spenn av tematikk, fra obskør kunst til Pussy Riot, og vier en stadig større bolk til hennes kjærlighetsforhold med Harold, som bor i leiligheten ved siden av, og som hun har delt mange år med, men allikevel ikke ønsker å ha for nærme. Hun reflekter rundt, og himler med øynene av tanken på samtale og erfaringene med ham, vanene og uvanene, dynamikken og dysfunksjonaliteten som råder i mellom dem.

 

Elstad skriver godt og fengende om relasjoner og roller, fasader og forventninger, med et humoristisk uttrykk som en rød tråd snirklende gjennom romanen. Jeg skulle gjerne ønske at det var flere hendelser og litt mer krutt, men det store plusset er en underholdende hovedperson og komiske elementer.

Hilde Granum
Bokreiseleder og blogger på bokreisen.no. Bruker så mye tid som overhodet mulig i litteraturens univers; på å lese og skrive, finne opp historier og drømme meg bort. Skulle ønske det var fysisk mulig å lese flere (mange!) bøker på en og samme gang. Har alltid med meg minst én bok, ofte flere, ofte så tunge at jeg trolig vil få varige mén, men for uten ville jeg oppriktig talt følt ensomhet. Bøkene jeg har lest flest ganger er Patti Smiths "Just Kids", Tomas Espedals "Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" og Astrid Lindgrens "Ronja Røverdatter". For øyeblikket fordyper jeg meg i biografier om mennesker jeg finner interessante og lærerike, akkurat nå den hysterisk fantastiske Arne Næss, men jeg har også biografier om Janis Joplin, Jens Bjørneboe og Simone de Beauvoir høyt oppe på prioriteringslisten, samt Bob Dylans memoarer og Charles Baudelaires dagbøker. Og listen kunne fortsatt i det uendelige.

Legg igjen en kommentar

Top