Du er her
Hjem > Anmeldelser > Creme Fraiche – Suzanne Brøgger

Creme Fraiche – Suzanne Brøgger

«Jeg stilte meg selv det ene spørsmålet som alle på den alderen stiler seg, men som de glemmer seinere: Hva skal man gjøre for å leve livet minst ulykkelig og mest interessant før man dør?»

 

«Creme Fraiche» (1978) er Suzanne Brøggers første selvbiografiske tekst, hennes tredje bok og hennes store gjennombrudd, og er kort oppsummert en fantastisk fascinerende beretning om en fantastisk fascinerende person.

 

Gjennom kapitlene følger vi henne gjennom oppveksten, henholdsvis både i hjemlandet Danmark og ved diverse opphold og reiser i sørøst-Asia, og hun skriver forfriskende og tilbakelent om interessante bekjente og lærerike opplevelser, gryende opprør og en stadig mer eksperimentell seksuell utforskning . Smått kontroversielt for sin tid og kontekst beretter hun åpenhjertig og dyptgående om lesbiske forelsker, seksuelle forhold uten følelser og forplikter, samt lidenskapelige trekantdramaer, og herunder hennes langvarige affære med en eldre gift mann. Og deretter hennes frigjørelse og vei bort ifra ham og mot noe nytt.

 

«Fra hun var tolv hadde hun ført dagbok over sine elskere og elskerinner som om de var stjerner i et melkeveisystem. Og ingen kunne la være å lure på om hun ganget eller dividerte de med hverandre, eller gjorde alle om til brøk? Kanskje det var en helt annen matematikk som måtte til?»

 

Et tilbakevende tema og behov for henne var nemlig frihet, noe hun jevnt gjennom livet vektla og verdsatte, og til nærmest enhver tid traktet etter, og det kommer tydelig fram både i flere av utgivelsene hennes, og er ikke mindre tilstedeværende her. I flere av hennes andre utgitte bøker redegjør hun for singeltilværelse og selvstendighet, og siden hun var purung var hun fast bestemt på å aldri gifte seg, og aldri begrense seg til ett eller få mennesker. Det holder hun fast ved gjennom denne boken, og det resulterer i spenstige og spennende skildringer, eventyr og utflukter i ulike retninger.

 

«Min trang har alltid gått til undermålerne og geniene, de gale, outsiderne, leopardene uten flekker og gutter med øyne i nakken. Jeg elsker dem høyest som ingen kan elske, de nedtråkkede, de storslåtte, de utsparkede og de skjeløyde med vorte på nesa.»

 

Beretningene fanget og fenget meg fra første side, og Brøgger skriver hysterisk underholdende på en tilbakelent og ikke-strebende måte, samtidig som hun uproblematisk evner å iblande et rikt spenn av tematikk, elementer og karakter uten at man som leser faller av. En bok som man vanskelig kan legge i fra seg, og som også forfølger en i tankene ellers etter at man først har klart å legge den bort.

 

Hilde Granum
Bokreiseleder og blogger på bokreisen.no. Bruker så mye tid som overhodet mulig i litteraturens univers; på å lese og skrive, finne opp historier og drømme meg bort. Skulle ønske det var fysisk mulig å lese flere (mange!) bøker på en og samme gang. Har alltid med meg minst én bok, ofte flere, ofte så tunge at jeg trolig vil få varige mén, men for uten ville jeg oppriktig talt følt ensomhet. Bøkene jeg har lest flest ganger er Patti Smiths "Just Kids", Tomas Espedals "Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" og Astrid Lindgrens "Ronja Røverdatter". For øyeblikket fordyper jeg meg i biografier om mennesker jeg finner interessante og lærerike, akkurat nå den hysterisk fantastiske Arne Næss, men jeg har også biografier om Janis Joplin, Jens Bjørneboe og Simone de Beauvoir høyt oppe på prioriteringslisten, samt Bob Dylans memoarer og Charles Baudelaires dagbøker. Og listen kunne fortsatt i det uendelige.

Legg igjen en kommentar

Top