Du er her
Hjem > Anmeldelser > Kjærlighetens historie – Nicole Krauss

Kjærlighetens historie – Nicole Krauss

Man skal ikke dømme en bok for dens forside sies det. Ei heller bør man ta den for hardt for dens tittel, for selv om navnet her kjapt kan minne om en stereotypisk kiosklitteraturpocket er det snakk om noe helt helt annet. Men hvordan skal man egentlig beskrive Nicole Krauss’ «Kjærlighetens historie«? Bare forsøket på det er en smått interessant affære, og man skal trå varsomt for å ikke avsløre noen av Krauss’ mange twister og overraskelser, og som med flere av Krauss’  bøker er den flertydig og fantasifull, mangefasert og merkelig. Men i alle fall; tittelen hentyder til en bok i boken, romanen «Kjærlighetens historie» som er elementet som bringer Krauss’ parallelle universer sammen.

 

I første kapittel møter vi Leo Gursky, en aldrende og alene mann, som en gang elsket en jente og som en gang hadde skriveambisjoner, og som forente dette ved å skrive kjærlighetshistorier som han sendte til henne, og som hun rettet og kommenterte på med jevne mellomrom, og som han hadde et nært forhold til helt til hun og familien emigrerte fra Polen til USA under 2.verdenskrig, og de deretter mistet kontakten med hverandre.

 

«Det var en gang en gutt. Han bodde i en landsby som ikke finnes lenger, i et hus som ikke finnes lenger, i utkanten av et jorde som ikke finnes lenger, der alt ble oppdaget og alt var mulig. En kjepp kunne være et sverd. En liten stein kunne være en diamant. Et tre et slott. Det var en gang en gutt som bodde i et hus på den andre siden av et jorde for en pike som ikke finnes lenger. De fant på tusen leker. Hun var Dronning og han var Konge. I høstlyset skinte håret som en krone. De samlet små håndfuller av verden. Når himmelen ble mørk, gikk de fra hverandre med løv i håret.»

 

Nå er han som nevnt alene, han også emigrert til USA, boende for seg selv i en leilighet på Manhattan. Den eneste kontakten er med nabo og vennen Bruno, som bor i leiligheten over ham, og som han via lydsignaler gjennom taket kommuniserer med for å bekrefte at han fremdeles er i live. Ellers går dagene med til byvandringer, noen sprelske påfunn som blant annet det å stå aktmodell for kunststudenter, og refleksjon rundt egen historie; både sin nåværende situasjon og helse, de tidligere skriveambisjonene, og ikke minst oppveksten i Polen og årene med den nevnte piken, hun som han også rakk å gjøre gravid, og som i dag har en godt voksen sønn som ikke vet om ham. Sønnen er anerkjent forfatter og jevnt gjennom hans liv har Leo spionert på ham, sett på han utenfor skolene hans, lest bøkene hans og trålet gjennom intervjuer med og tilgjengelig informasjon om ham.

 

Parallelt med dette blir vi kjent med fjorten år gamle Alma, hun også bosatt i Manhattan, sammen med lillebroren Bird, som nå tror han er Messias og som bygger en ark i tilfelle en syndeflod skyller over kloden, og moren som er oversetter og litteraturfrelst, og som har oppkalt Alma etter nettopp hovedkarakteren i «Kjærlighetens historie». Boken fikk hun av Almas far, som nå er død, og som Alma bruker store deler av tiden på å skrive og snakke til. En dag dukker en smått mystisk forespørsel opp til moren, denne også relatert til «Kjærlighetens historie», og Alma begir seg ut i jakten på sin mystiske navnesøster. Hvem er forfatteren som kontakter moren og hvorfor er hun selv oppkalt etter Alma i «Kjærlighetens historie», hva handler egentlig bokens mange historier om, og hvorfor har den oppnådd slik betydning i blant annet foreldrenes liv?

 

«Jeg ønsket å beskrive verden fordi det var altfor ensomt å leve i en verden som ikke var beskrevet.»

 

«Kjærlighetens historie» er en drømmende og dyptgående roman, med humor og alvor iblandet til en smakfull cocktail, forfattet og formidlet med Nicole Krauss’ poetiske uttrykk og særegne penn. Gjennom kapitlene blir vi godt kjent med bokens komplekse karakterer, figurer det er lett å bli fenget av og lettere å bli glad i. Jevnt gjennom kapitlene serverer forfatteren kreative elementer, fantasifulle detaljer og små overraskelser, før romanens parallelle univers avslutningsvis blir finurlig og flott flettet sammen. Dykk inn i Nicole Krauss’ utrolige univers!

 

«Den tiden var forbi, døren mellom livene vi kunne levd og livene vi fikk, hadde smelt igjen i fjeset på oss.»

 

Hilde Granum
Bokreiseleder og blogger på bokreisen.no. Bruker så mye tid som overhodet mulig i litteraturens univers; på å lese og skrive, finne opp historier og drømme meg bort. Skulle ønske det var fysisk mulig å lese flere (mange!) bøker på en og samme gang. Har alltid med meg minst én bok, ofte flere, ofte så tunge at jeg trolig vil få varige mén, men for uten ville jeg oppriktig talt følt ensomhet. Bøkene jeg har lest flest ganger er Patti Smiths "Just Kids", Tomas Espedals "Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" og Astrid Lindgrens "Ronja Røverdatter". For øyeblikket fordyper jeg meg i biografier om mennesker jeg finner interessante og lærerike, akkurat nå den hysterisk fantastiske Arne Næss, men jeg har også biografier om Janis Joplin, Jens Bjørneboe og Simone de Beauvoir høyt oppe på prioriteringslisten, samt Bob Dylans memoarer og Charles Baudelaires dagbøker. Og listen kunne fortsatt i det uendelige.

Legg igjen en kommentar

Top