Jeg har i skrivende stund akkurat lest ferdig denne boken, har nærmest "slukt den", som noen ville kalt det, har i alle fall nitidig lest den fra perm til perm, med store øyne og større spenning. Kanskje det er for tidlig å forsøke å forfatte noen presise ord om den,

"Jeg fikk et glimt av meg selv i et butikkvindu. Jeg så min fabrikksydde dressjakke, min ustrøkne skjorte og min sykkelhjelm, med så løse stropper at den satt på mer som en hatt. Halvveis trent, halvveis feit, havveis flink, halvveis lat; en karikatur ingen lot seg opprøre over."   Romanen fortelles via

I det siste har jeg, mer eller mindre tilfeldig, eller i alle fall så godt som ubevisst, befunnet meg i bøker hvor handlingen ikke har vært den mest innholdsrike, men hvor karakterene er komplekse og refleksjonen dyptgående, noe som er tilfellet også for Lotte Eldstads roman "Et eget rom".   Vi befinner

Kanskje jeg er smått ulik typisk norske lesere, for ikke leser jeg krim og ikke har jeg lest noe av Vigdis Hjorth - sistnevnte ikke før nå.   Jeg falt for baksiden av boken; dens korte beskrivelse av handlingen; en historie om en smått merkelig tekstilkunstner bosatt i et lite trehus i